Hund og lov

Paier, akkurat som alle andre kjæledyr, er en ting i lovens forstand, og alle bestemmelser som gjelder ting gjelder for den. Det er derfor et objekt av eiendom, som kan overføres ved en kontrakt mellom eieren og kjøperen. Eiendom kan overføres enten ved salg eller bytte, og ved donasjon, og til og med usucapion. Saken er enkel, hvis anskaffelsen skjer fra eieren. Noen ganger kan imidlertid situasjonen bli komplisert, når salget ble utført av en person som ikke er autorisert til å kaste bort. Hvis kjøperen av varen handlet i god tro, tingen blir hans eiendom ved overtakelse, og den nåværende eieren kan bare forfølge eventuelle regresskrav fra den uautoriserte selgeren. Dette gjelder imidlertid ikke tapte ting, stjålet eller på annen måte tapt av eieren mot hans vilje, siden eierskap til slike gjenstander ikke kan anskaffes selv av en ærlig kjøper. Imidlertid vil han få dette rett etter utløpet 3 år fra det øyeblikket eiendommen ble tapt av eieren.

Derfor bør du ikke kjøpe hunder fra fremmede, fordi, bortsett fra tvilsom erverv av eierretten, kan kjøperen bli utsatt for strafferettslige sanksjoner for utilsiktet mottakelse av stjålet gods (arrestere til 2 år eller en bot), for ikke å nevne situasjonen med bevisst stjålet gods (anskaffelsen med bevissthet om tingen som kommer fra forbrytelsen), straffes med opp til 5 år i fengsel og bøter.

Alle vilkår og betingelser bør diskuteres nøye når du selger, så i tillegg til prisen, også eiendommene, som selgeren skal være ansvarlig for. Opplysning om en mangel skal umiddelbart meddeles selgeren med en erklæring om tilbaketrekning fra kontrakten eller en anmodning om å redusere prisen.. Kunst. 563 av Civil Code gir, at kjøperen mister garantirettighetene for fysiske mangler, hvis han ikke varsler selgeren om mangelen innen en måned etter at den ble oppdaget, eller innen en måned etter utløpet av tiden, der han med påpasselig omhu kunne oppdage det. Denne fristen gjelder ikke, hvis selgeren på ulovlig måte har skjult mangelen, eller forsikret kjøperen, at mangelen ikke eksisterer. Hvis feilen er en sykdom, For å sikre bevisene, bør en be om en uttalelse på den aktuelle veterinærklinikken.

Først da kan risikoen ved kjøp av hund reduseres til et minimum, når transaksjonen avsluttes med en oppdretter tilknyttet en kennelklubb, men han skal bevise at han har et sertifikat eller et opprinnelsesbevis for dyret. Når du kjøper en voksen arbeidshund (jakt eller forsvarer) Det anbefales å inngå en skriftlig kontrakt med en ukes prøveperiode, hvor kjøperen - helst med selgerens medvirkning - vil kunne se om hunden har egenskapene som trengs for å utføre sine oppgaver i hendene på den nye eieren.

Hunden kan også leies (f.eks.. betalt leie av en jakthund for sesongen), leie (f.eks.. leie en tispe i en viss periode for avlsformål), samt utlån (gratis igangkjøring). I tillegg kan hunden være gjenstand for panterett, samt tvangsfullbyrdelsesprosedyrer.

I straffeloven kan en hund være gjenstand for misbruk, og ulovlig avliving eller skade en annens hund kan straffes med fengsel inntil 5 år. Uansett dette, skal gjerningsmannen for å drepe eller skade hunden, selvfølgelig, kompensere skaden på eieren. Disse forbrytelsene blir tiltalt i henhold til art. 212 § 3 k. k. på forespørsel fra fornærmede.

I straffesaker kan den fornærmede, inntil rettssaken begynner ved hovedforhandlingen, føre sivile søksmål. En slik sak skal anlegges og betales senest ved begynnelsen av hovedforhandlingen. Etter min erfaring er det imidlertid bedre å ikke kombinere en sivil handling med en straffesak, men å sende dem separat etter at straffedommen blir endelig. Det bør vektlegges, at forbrytelsene etter art. 212 k. k. det kan bare begås med vilje, og først da kan det forventes en overbevisning, når det vil være lett å bevise gjerningsmannen for en slik forsettlig skyld. I tvilsomme tilfeller, som for eksempel. skader på hunden av føreren av kjøretøyet, når det ville være vanskelig å bevise forsettlig skyld, søknad om tiltale under straffeprosess bør avvises. Generelt sett bør kriminell etterforskning være begrenset til tilfeller av gjerningsmannens åpenbare dårlige vilje, fordi straffedomstoler må ta alle subjektive øyeblikk i betraktning, for frifinnelse av gjerningsmannen, som gjerningsmannen vil kunne dekke seg selv. Uavhengig av straffesaken, dvs.. et forslag om å straffe gjerningsmannen i henhold til art. 212 k.k., skadelidte er åpen for sivile søksmål om erstatning.

Som jeg la vekt på, påtalemyndigheten i en straffedomstol bør være begrenset til bare disse sakene, når gjerningsmannens skyld er åpenbar og kombinert med gjerningsmannens klare og umiskjennelige dårlige vilje. Motsatt anbefaler jeg hvert offer å forfølge erstatningskrav i en sivilt søksmål, selv da, når gjerningsmannens skyld ikke er grov (hvis skaden selvfølgelig ikke var forårsaket av en hendelse som ikke kan tilskrives gjerningsmannen, som for eksempel. kjører over hunden, som krasjet i veien under bilen, som sjåføren ikke kunne forutsi). Sivilt søksmål for erstatning for skaden (f.eks.. drepe hunden eller medisinske utgifter) kan bringes etter saksøkerens valg til retten kompetent for distriktet, der handlingen ble begått, eller til retten til tiltaltes hjemsted.